"Jeg lever i en drøm, en vill en"

Det var sangen jeg våknet til i dag. "Jeg lever i en drøm, en vill en, som spiser solnedganger som drops". Sang som passa ganske bra egentlig. De to siste nettene har jeg drømt noe helt vannvittig. Noen koselige drømmer og noen helt syke :) Hadde blant annet en om en bavian i et te-selskap i natt, faktisk! Mulig jeg er understimulert om dagen. Tatt noen dager fri etter prosjektplan kjøret. Selv om jeg ikke er helt ferdig med den. Har derfor brukt tiden til å begynt på et nytt syprosjekt, som har tatt litt lenger tid enn jeg hadde trodd. Kjole til Eline. Så den er jo ikke større enn str.86. Men det er jo så smått, og så mye krimskrams og greier. Kanskje jeg har tatt meg vann over hodet med den der gitt.

"Prosjektet" så langt. Av et dynetrekk fra IKEA :) Syns de gule sirklene var så artige. Men har vel lært meg at det kan være greit å sy etter mønster. Selv om jeg har prøvd å tegne av mønsteret på en annen kjole. Kjenner jeg begynner bli irrritert når deler ikke passer sammen. Men da er det jo greit at jeg har et helt dynetrekk å klippe stopp av :)

Fikk sensuren på biomekanikkeksamen igår. Selv om jeg satt godt plassert i sofaen da jeg sjekka, trodde jeg faktisk jeg skulle falle på gulvet. Selvfølgelig hadde jeg drømt/håpet på et bra resultat, men at jeg skulle få det.....hadde jeg vel ikke trodd. Hadde noen fortalt meg første uka på kurset at det skulle å bra, tror jeg jeg hadde slått de i svime og skreket at å si sånn var utrolig dårlig gjort. Så hadde jeg gått tilbake til papir og kalkulator mens snørr og tårer strømmet på i strie strømmer. Men det ordner seg for snille jenter :) Feiring var på sin plass, brownie og mangosorbet.

Dagens gjøremålsliste: bestille pass, fikse nytt førerkort (mystisk borte), levere lydbøker på biblioteket pluss småting. Hvor mye jeg får gjort? Sikkert ikkeno, kjenner apatien overta meg nå. Virker mer fristende å sitte på rævva i sofaen og se Dr.Phil. Jeg skremmer meg selv!!! TILTAK KVINNE, TILTAK!!! Wish me luck!

what a wonderful world

Det er så rart hvordan livet noen ganger bare leves uten at vi egentlig tenker noe over det, som om det er en vanlig kjedelig greie vi MÅ gjøre. Så skjer det små ting som får deg til å smile og tenke "hei...dette er en utrolig bra dag. Kjære vene for et liv jeg egentlig lever!" I dag var en slik dag. Litt lei og sliten etter mye å gjøre den siste tiden, vandra jeg oppover Bogstadveien på vei til banen. Målet for dagen var å levere prosjektsøknad til etisk komite. Fordi jeg hadde en halv regnskog i veska i form av 12 eksemplarer av prosjektplanen (seriøst...12 stykker...skulle ikke være nødvendig), hadde kamera blitt liggende igjen hjemme. Og i dag kunne jeg trengt det!
Fra å stresse avgårde med blikket i bakken fant jeg meg selv plutselig stå bom stille med et stort smil om munnen. Årsak? Noe så banalt som et skilt fra Godt Brød. "DU er nydelig. Unn deg et solsikkebrød". Det skal ikke alltid så mye til for at dagen tar en litt annen vending enn det du hadde trodd. Skiltet skal avbildes imorra!
Resten av veien gikk jeg med rett rygg og med et stort smil om munnene. Og ordtaket som sier "en god ting kommer sjelden alene" stemmer. Mens jeg sto og venta på banen kom det en gjeng barnehagebarn, som høylydt deklamerte for alle som ville høre at de skulle på tur til Sognsvann. For å få tiden til å gå holdt de hverandre i hendene, gikk i ring og sang sanger.
Og jeg som trodde smilet mitt ikke kunne bli større! Barna ble sittende like ved meg på banen, og jeg tok meg selv i å le for meg selv over alt det rare de sa. Barns naive verdensbeskuelse er en sann glede å sitte å høre på. Kanskje burde vil alle bruke barns øyne når livet blir slitsomt og stressende. Barn har en så herlig evne til å forenkle og komme frem til det det hele egentlig bunner ut i. (Hvorfor er det ingen som ansetter barn som konsulenter?)
Det som måtte gjøres ble gjort ferdig på skolen. Mens jeg var inne regna det ute, da jeg kom ut ble det sol. Prosjektplanen ble levert og jeg var på vei hjem. Fortsatt med et smil om munnen og en varm lodden følelse i magen. Vanligvis når jeg går på gata må jeg vike for andre som strener avgårde. Antageligvis for mine manglende meter over havet. Men idag, ikkeno problem :)
Nok en god ting kom flaksende min vei. Diplom-is delte ut den nyeste isen sin på gata. Isen som har ført til at Lollipopen nå er på andre plass. Gratis is, sol og en fantastisk oppløftende dag.
Dagens konklusjon er at selv om jeg kanskje har syns livet har vært litt strevsomt den siste tiden på grunn av mye å gjøre, stress, pengemangel etc., så må jeg erkjenne at livet mitt er en sann fryd!

Skravling

Etter overspisinga hos Katta i forrige uke var planen at det ikke skulle konsumeres like mye mat, og da spesielt ikke sukker, hos Ida. Vel...vi gikk på en smell....for å si det sånn. Ikke i like stor grad som forrige uke, men allikevel. Når Line har med seg eplekake fra Tove så blir det mye fnising og skravling. Rart at det mannlige medlemmet av husholdningen Jordhøy/Hermansen overlevde :)

Fotosafari - turist i egen by

Det nærmer seg en måned siden Katta hadde bursdag, men opptatt som hu alltid er så ble det "feiring" idag. Katta er ikke særlig begeistret for "ting", så da ble det ikke gave i ordets rette forstand, men en liten "turist i egen by" dag.
Begynte med å bevege oss ned mot Kunstindustrimuseet for å se Grete Prytz Kittelsen utstillingen. På veien ligger et studenthus hvor en av beboerne tydeligvis er litt lei av at folk titter inn i vinduet. Derav noen ganske artige plakater :

Veien videre mot Blå....Musikk på BirkelundenLunsjen ble vårruller og stekte nudler fra "ho dama som lager så god mat på Blå"Ikke verst utsikt nå man sitter på do på Operaen :)

En deilig dag ble avlsuttet med en mektig kakao som ingen av oss orka hele av!

17 mai

BRRRR!!!! Som selvutnevnt kaldpinn holdt jeg meg inne på 17 mai grunnet artiske temperaturtilstander i hovedstaden. Det er mye koseligere å sitte og se på tv at alle andre fryser rævva av seg i tog mens de vinker til kongen. Jeg kan sitte varmt og godt i min egen sofa, drikke varm te og glede meg over en kroppstemperatur over 30 grader, mens andre vifter med flagg og tenker "til neste år....da blir det termodress". Arbeidsløs var jeg på ingen måte ikke. Kjolen til Line har ropt på meg i flere dager, så jeg to maskinen fatt og sydde i vei.

På kvelden kvinnet jeg meg opp, tok på meg kjole og tynne strømper og vandret noen hundre meter, i det jeg til mai-vær vil karakterisere som kulig og sludd. Men det overlever jeg om jeg får godt selskap og god mat :)

Dagens forrett; hvitløksmarinerte snegler med sopp. NAM NAM NAM. Hovedretten var det heller ikke noe å si på; tunfisk!!

Godt selskap :)
Ser egentlig veldig overlegen ut her fant jeg ut. Og fregnene over leppa kan forveksles med en bart.....ikke bra!