Deilige sommer

Oslo når det er varmt kan være plagsomt varmt. Da er det greit å kjenne folk med seilbåt. Eller ta sykkelen fatt og sykle til Østernvann, som viser seg å være smart, så man slipper å ligge som sild i tønne på Huk eller Sognsvann. Men skal ærlig innrømme at ikke mye overgår strendene hjemme!

Mamma Mia! og medfølgende sang på hjernen

Da jeg var 8 fant jeg en pappeske med kassetter fra da mamma og pappa var litt mer aktive musikklyttere. En herlig blanding av blant annet Jethro Tull, Grease, ACDC, Saturday Night Fever, Bee Gees og…. ABBA! I en alder av 9, på det rosa pikerommet, laget jeg min egen dans til ”Dancing Queen” og syns jeg var utrolig kul. De to ABBA kassettene gikk så mye at mamma fikk litt noia tror jeg. Jeg har ikke fått sett musikalen, men filmen her jeg da nå fått se.

Folk må ha trodd jeg var småsprø der jeg danset og sang på vei hjem etter filmen. Men det går ikke ann å gå ut fra den filmen uten å smile litt og nynne på en sang. Selv om det er en enkel handling og den ikke byr på mange overraskelser. Folk som har sett musikalen sier den er så bra, men jeg var vært litt skeptisk til at sanger fra ET band skal kunne fungere i en hel film. Hvordan kan de ha sanger som passer til så mange ulike stemninger, har jeg lurt for meg selv. Men det fungerte jo veldig bra.
Det hele har endt i at jeg har tenkt gjennom episoder i mitt eget liv og smilt litt når jeg finner ut at, jo…det finnes en ABBA sang som passer.
Da jeg var 9 år var det som sagt "Dancing Queen" det gikk i. Nå klarer jeg ikke å riste av meg ”The winner takes it all”. Men mens jeg danset til "Dancing Queen" på jenterommet flere ganger i løpet av en dag og ble i veldig godt humør, er det en litt annerledes med ”The winner takes it all”.
Når jeg i tillegg får opp bilde av ansiktet til Meryl Streep når hun synger den, så blir det ganske klart at jeg kunne ha stått og sunget den selv. Det er så mye resignasjon og oppgitthet i teksten at det gjør vondt. Sangen spiller igjen og igjen i hodet mitt, jeg får den ikke bort! Og all den resignasjonen gir meg vondt i magen! Så jeg jobber nå aktivt for å finne en annen, litt lystigere sang, som kan sette seg i hjernebarken. Forslag mottas med takk for dette begynner å gå på helsa løs. Hjernen nærmer seg system overload igjen.

My strut is incredible

Etter bryllupet til Bahreh og Jelsen har jeg ikke fått gutta i The James Gang ut av hodet. Så da Bahreh fortalte at de hadde MySpace side var saken grei :)
http://profile.myspace.com/index.cfm?fuseaction=user.viewprofile&friendid=148084519

Det er UMULIG å ikke vrikke litt på dansefoten og bli glad av musikken til de gutta her. Og gutta har stil i tillegg. Jeg er B evig takknemlig for at hu valgte å overraske sin kjære i bryllupet med disse gutta. En ny musikalsk opplevelse.

Sommer på Tønnesland

Sommer’n ekke den samme uten! Det er ikke VG det er snakk om, men en tur til Katta på Tønnesland. Jeg trengte et par dager med sørlandssol, later dager, kanoturer og å våkne opp til sauebrekning for å rense hodet mitt. Har vært tett opp mot system overload. Men late dager med Katta har renset opp en del. Torsdag: late seg i sola, kanotur og kveldstur med masse fnising. Fredag: sove lenge, lang frokost, Geni spilling med Kari og Gunnar, kakespising og påspandert middag på Bølgen og Moi i Kristiansand med påfølgende kino. Lørdag:rafting, body board og grilling. Søndag: late seg i sola og kanotur. Kan det bli bedre? Tror ikke det!

Kari og Gunnar har brudebildet på badet, og jeg får alltid "Tre nøtter til Askepott" følelse da jeg ser det. Da jeg fortalte Kari det fant hun frem brudekjolen sin så jeg måtte prøve :) Gunnar mente dette ikke kunne gå upåaktet hen. Jeg måtte derfor posere, og jeg som ikke takler å bli tatt oppstilte bilder av da . Så endte med at jeg tulla mer enn jeg poserte :) Kari skal ha for at kjolen var helt utrolig nydelig, selv om jeg ikke følte meg som en brud akkurat!!!

One more try

Jeg lovte jo meg selv at jeg skulle bli flinkt til å blogge igjen. Og det har jeg faktisk, i hodet mitt. Har blogget der hver dag, men det har vært ting å gjøre eller jeg har rett og slett ikke giddi og satt meg foran pc’n. Men nå er det slutt på det. Problemet er at det er så mye å skrive at jeg vet liksom ikke hvor jeg skal begynne. Det er vel forbannelsen for at jeg har vært ei bloggsinke.