what a wonderful world

Det er så rart hvordan livet noen ganger bare leves uten at vi egentlig tenker noe over det, som om det er en vanlig kjedelig greie vi MÅ gjøre. Så skjer det små ting som får deg til å smile og tenke "hei...dette er en utrolig bra dag. Kjære vene for et liv jeg egentlig lever!" I dag var en slik dag. Litt lei og sliten etter mye å gjøre den siste tiden, vandra jeg oppover Bogstadveien på vei til banen. Målet for dagen var å levere prosjektsøknad til etisk komite. Fordi jeg hadde en halv regnskog i veska i form av 12 eksemplarer av prosjektplanen (seriøst...12 stykker...skulle ikke være nødvendig), hadde kamera blitt liggende igjen hjemme. Og i dag kunne jeg trengt det!
Fra å stresse avgårde med blikket i bakken fant jeg meg selv plutselig stå bom stille med et stort smil om munnen. Årsak? Noe så banalt som et skilt fra Godt Brød. "DU er nydelig. Unn deg et solsikkebrød". Det skal ikke alltid så mye til for at dagen tar en litt annen vending enn det du hadde trodd. Skiltet skal avbildes imorra!
Resten av veien gikk jeg med rett rygg og med et stort smil om munnene. Og ordtaket som sier "en god ting kommer sjelden alene" stemmer. Mens jeg sto og venta på banen kom det en gjeng barnehagebarn, som høylydt deklamerte for alle som ville høre at de skulle på tur til Sognsvann. For å få tiden til å gå holdt de hverandre i hendene, gikk i ring og sang sanger.
Og jeg som trodde smilet mitt ikke kunne bli større! Barna ble sittende like ved meg på banen, og jeg tok meg selv i å le for meg selv over alt det rare de sa. Barns naive verdensbeskuelse er en sann glede å sitte å høre på. Kanskje burde vil alle bruke barns øyne når livet blir slitsomt og stressende. Barn har en så herlig evne til å forenkle og komme frem til det det hele egentlig bunner ut i. (Hvorfor er det ingen som ansetter barn som konsulenter?)
Det som måtte gjøres ble gjort ferdig på skolen. Mens jeg var inne regna det ute, da jeg kom ut ble det sol. Prosjektplanen ble levert og jeg var på vei hjem. Fortsatt med et smil om munnen og en varm lodden følelse i magen. Vanligvis når jeg går på gata må jeg vike for andre som strener avgårde. Antageligvis for mine manglende meter over havet. Men idag, ikkeno problem :)
Nok en god ting kom flaksende min vei. Diplom-is delte ut den nyeste isen sin på gata. Isen som har ført til at Lollipopen nå er på andre plass. Gratis is, sol og en fantastisk oppløftende dag.
Dagens konklusjon er at selv om jeg kanskje har syns livet har vært litt strevsomt den siste tiden på grunn av mye å gjøre, stress, pengemangel etc., så må jeg erkjenne at livet mitt er en sann fryd!