Prokrastinatør? Jeg?

Jeg skal innrømme at jeg nesten satte morgenteen i halsen fredag morgen da jeg leste "Orker ikke, gidder ikke" i Magasinet.
"Den satt midt i sikringsboksen", tenkte jeg etter å ha lest stykket. Hadde forfatteren vært en tur på innsiden av hodet mitt?
"Prokrastinering handler om en innebygd motstand mot å sette i gang. Du unngår gjøremålet. I stedet fyller du tiden med alt mulig annet - ikke minst bortforklaringer", leste jeg. AUDA! Og jeg som er blitt så flink til bortforklaringer med tanke på masteroppgava. Den vanligste er mangel på motivasjon. Og det skulle ikke bli bedre, for nettopp dette med mangel på motivasjon er ikke et gyldig argument.
"Prokrastinatøren tror, feilaktig, at han må føle seg motivert for å begynne. Han tror også, feilaktig, at han gjør dårligere arbeid hvis han mangler motivasjon. Dessuten overvurderer han hvor motivert han kommer til å føle seg i morgen eller neste uke."
Dette tok litt piffen ut av meg på en grå og tris fredag (ja, jeg vet det er prokrastinatøren i meg som sier dette), så det ble å være apatisk resten av dagen.

Men helgen unnagjort hadde jeg fått den nødvendige distansen. Og det er sant som det sies "hvorfor gjøre i morgen, det du kan gjøre i dag?", så i dag har jeg jobbet i over 6 timer med oppgaven min. Jeg kjenner motivasjonen strømme på sammen med arbeidslysten....eller gjør jeg det??? For å være ærlig; NEI. Men jeg skal holde hodet høyt hevet og jobbe på. JUST BECAUSE! For i følge han kar'n her kan jeg slenge motivasjon på dynga, og jobbe på allikevel. Så da får jeg prøve det da. For om ikke motivasjonen og arbeidslysten kommer og trenger seg på, så skal jeg innrømme at samvittigheten blir bedre.

Ønske meg lykke til. Jeg forkaster min indre prokrastinatør.

Gå forresten inn på http://www.procrastinus.com/ og bruk 25 minutter på å måle i hvilken grad du prokrastinerer. Jeg har ikke turt.